1: Fra legemiddelhåndtering til tjenesteutvikling – Erfaringer med multidose og medisindispensere i hjemmebaserte tjenester
Julie R. Foldnes & Maria Elvik, Hjemmebaserte tjenester sone Sør, Askøy kommune
Kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor økning i antall tjenestemottakere, samtidig som ressurser og tilgangen på helsepersonell er begrenset. For å møte disse utfordringene har vi i hjemmebaserte tjenester i Askøy kommune over flere år lagt ned et arbeid med overgang fra dosetter til multidose, for så å innføre elektroniske medisindispensere. Målet har vært å møte veksten i tjenestebehov uten tilsvarende vekst i ressursbruk.
Arbeidet har omfattet overgang fra dosetter til multidose, herunder dialog med fastlegene og kartlegging av aktuelle tjenestemottaker. Innføring av elektroniske medisindispensere, også her kartlegging av aktuelle tjenestemottakere, og opplæring av personell. I prosessen ble det utviklet nye arbeidsprosesser rundt legemiddelhåndtering samtidig som oppfølging og evaluering av gevinst underveis ved innhenting av data. Det ble frigjort personell til arbeidet med overgang til multidose, internopplæring og kartlegging av aktuelle brukere. Dette gjorde det mulig å innføre endring, følge opp og evaluere denne, samtidig som den ordinære driften ble ivaretatt.
Overgangen til multidose og medisindispensere har gjort det mulig å håndtere en betydelig vekst i antall tjenestemottakere uten tilsvarende økning i ressursbruken. Arbeidet viste at gevinstene ikke skapes av teknologien alene, men gjennom systematisk endringsledelse og kontinuerlig evaluering og oppfølging. Endringsarbeid må prioriteres dersom teknologi skal gi varige gevinster.
2: Sosial resept som helsefremmende tiltak mot ensomhet
Sanne Knorborg, Hordaland Røde Kors
Sosial resept, internasjonalt kjent som Social Prescribing, ble utviklet i England som et tilbud for pasienter med behov for sosial integrering som supplement til medisinsk behandling. Metoden er i dag implementert i 32 land og inngår i det offentlige helsevesenet i England. Hordaland Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet piloterer Sosial resept i Bergen 2024–2027 for å teste hvordan modellen kan tilpasses norsk kontekst.
Fastleger henviser personer over 18 år som opplever ensomhet. En koordinator kartlegger behov og kobler deltakerne med en frivillig aktivitetsvenn i ca. 12 uker, for å støtte sosial deltakelse i nærmiljøet.
Internasjonal forskning viser at sosial resept kan redusere ensomhet, styrke livskvalitet og bidra til lavere bruk av helsetjenester. Foreløpige erfaringer fra Bergen viser at individuell oppfølging, trygge relasjoner og tverrsektorielt samarbeid er avgjørende.
Ensomhet er en økende folkehelseutfordring som påvirker psykisk og fysisk helse. Sosial resept er et lavterskeltiltak som kan redusere ensomhet og gi samfunnsøkonomiske gevinster
Deltakerne får innsikt i hvordan sosial resept kan bidra til å redusere ensomhet gjennom samskaping mellom helsetjenester, frivillig sektor og lokalsamfunn. Internasjonale erfaringer og WHO peker på sosial tilhørighet som en viktig helsefaktor, og presentasjonen vil vise hvordan dette kan omsettes til praksis i norsk kontekst.
3: Vurderingsteam as an Innovative Entry Model in Elderly Care
Lana Vidmar, Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet
Introduksjon:
Bergen municipality has introduced a multidisciplinary assessment team (vurderingsteam) as a new way of organising entry into long-term care. Instead of immediate allocation of services, all new applicants undergo a structured assessment period focused on rehabilitation and alternative interventions. This represents a shift from reactive service allocation to proactive triage.
Fremgangsmåte:
The study uses linked administrative registry data and a difference-in-differences design to compare outcomes for first-time applicants aged 65+ in Bergen and a comparable municipality without such a model.
Resultater:
The findings show a dynamic pattern: a modest increase in service use shortly after assessment, followed by a substantial reduction in allocated service hours over time.
Hvorfor er dette viktig:
The results suggest that how entry into care is organised can shape both perceived needs and long-term service dependency. This has implications for efficiency and sustainability in municipal care systems under pressure.
Hva deltakerne kan lære:
Participants will gain insight into how structured front-end assessment can function as both triage and intervention, and how municipalities can redesign access to better match needs with resources.
4: «Det meste kan løses hvis vi snakker sammen» – En kvantitativ studie av samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern
Anette Z. Dalland, Barneverntjenesten i Alver & Carol K. Vagnsnes, Bufetat
Denne studien undersøker hvordan organisatoriske og relasjonelle faktorer påvirker ansattes vurdering av samarbeidskvalitet mellom kommunalt og statlig barnevern. Datagrunnlaget er en egenutviklet kvantitativ spørreundersøkelse blant ansatte i Bufetat og kommunale barnevernstjenester, analysert med deskriptive analyser, korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Resultatene viser at relasjonelle faktorer har klart størst betydning. Særlig relasjonell tillit og grenseoverbyggende samarbeid fremstår som de sterkeste prediktorene og forklarer hoveddelen av variasjonen i vurderingen av samarbeid. Organisatoriske forhold som kunnskap om ansvar, tydelige rammer og handlingsrom for faglig skjønn er viktige, men har begrenset selvstendig forklaringskraft. Funnene avdekker samtidig en spenning: Samarbeidet vurderes som godt, til tross for begrenset opplevd innflytelse og strukturelle utfordringer knyttet til kapasitet og tiltakstilgang.
Studien synliggjør at relasjonelle prosesser kan bidra til å håndtere, men ikke oppheve, strukturelle begrensninger. Dette er viktig fordi det utfordrer en ensidig vektlegging av organisatoriske grep i forbedringsarbeid, særlig i møte med komplekse og differensierte tjenester.
Deltakerne vil lære hvordan relasjonell tillit og grenseoverbyggende praksis kan bidra til bedre strukturelle koblinger i komplekse saker, og dermed styrke samarbeidet til nytte for tjenestemottakere.
5: Heilskapleg innsats- og bustadtrapp
Martha Gindl: Anne Bjørdal; Anne Berit Halhjem, Maria Karlsen, Monica Melvold
Bjørnafjorden kommune arbeider med å utvikla ein heilskapleg innsatstrapp og bustadtrapp. Målet er å skapa meir berekraftige helse- og omsorgstenester i møte med ei aldrande befolkning og auka behov. Arbeidet byggjer på analysar av økonomi, kvalitet og behov, og på framskrivingar av befolkningsutviklinga. Gjennom kartlegging, utviklingssamlingar og dialog mellom administrasjon og politisk nivå har ein fått fram eit tydeleg bilete av situasjonen. Det er eit gap mellom forventningar og tilgjengelege ressursar, behovet aukar som følgje av fleire eldre, og dagens tenester og bustader er ikkje godt nok tilpassa det som kjem. Dette gjer det nødvendig å styrke førebygging og satse meir på dei lågaste trinna i tenestene, slik at fleire kan meistre kvardagen sin lengst mogleg.
Arbeidet tek utgangspunkt i heilskaplege prinsipp som skal bidra til betre samhandling på tvers av sektorar. Målet er å sikre gode overgangar mellom alle tenester, leggja til rette for tidlege og rette tiltak, jobba meir førebyggjande og utvikla robuste og berekraftige tenester som møter framtidas behov.
For å følgja opp dette er det sett i gang 11 prosjekt på tvers av tre sektorar. To sentrale prosjekt er dimensjonering av institusjon og dimensjonering av heimetenester. Desse prosjekta handlar om å sikre rett kapasitet, rett nivå på tenestene og ei berekraftig utvikling av helse- og omsorgstenestene framover.
Som ein del av arbeidet med heimetenester blir det utvikla digitale heimetenester. Her er målet å ta i bruk teknologi for å jobba på nye og meir effektive måtar, utnytta ressursane betre, leggja til rette for fleksible løysingar og utvikla framtidsretta tenester. Samtidig blir det arbeidd med oppgåvedeling i samarbeid med NAV som ein del av institusjonsområdet. Dette skal bidra til at kompetansen blir nytta der behovet er størst, og at ein i større grad ser helse, arbeid og levekår i samanheng. Slik kan ein også bidra til å førebyggja utanforskap og gi meir heilskapleg oppfølging til innbyggjarane.
Samla sett handlar arbeidet om å utvikla framtidsretta og berekraftige tenester som gir rett hjelp til rett tid, og som gjer det mogleg for fleire å leva sjølvstendige og gode liv.
6: Kommunikasjon som drivkraft for endring – Kloke val under press i Voss Herad
Kjersti Nordanger & Elizabeth Bell, Voss Herad
Kan kommunikasjon bidra til betre helse – og faktisk få oss til å handla annleis?
Voss herad har utvikla strategien «Saman for helse og aktive liv» i ei tid med aukande behov, knappare ressursar og betydeleg økonomisk press. Strategien er vedteken for heile heradet, og slår fast at helse blir skapt i samfunnet – ikkje berre i helsetenestene.
Utfordringsbiletet er prega av eit aukande gap mellom behov og ressursar. Me må investera no for å redusera belastninga i framtida. Sosial ulikskap i helse, låg helsekompetanse og aukande førekomst av livsstilssjukdommar krev ei proaktiv tilnærming, der fleire tek aktive val for eiga helse. Samstundes er den offentlege debatten ofte dominert av enkeltsaker, kritikk og låg tillit, noko som kan svekkja kjensla av fellesskap og dugnad og låsa merksemda til problem framfor løysingar.
Strategien løftar kommunikasjon som eit sentralt verkemiddel for endring – for å byggja tillit, skapa felles situasjonsforståing og mobilisera til handling. Målet er å styrkja helsekompetansen og motivera fleire til å ta gode val i kvardagen. Me må våga å prioritera førebygging og samskaping, og bruke ressursar på å løfta heile samfunnet – for å redusera framtidig behov for helse- og omsorgstenester.
Deltakarane vil få innsikt i kva Voss herad har valt å prioritera i strategien, og korleis ein kan bruke kommunikasjon som verktøy for å byggja fellesskap, endra perspektiv og leggja grunnlaget for ei felles “dugnad” for betre helse og livskvalitet.
7: Når tjenester møtes om barnet: Å sikre barns beste
Hilde Brendehaug & Randi Træland Hella, Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse, RKBU Vest, NORCE
Ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse (RKBU Vest) har vi det siste året utviklet innovasjonsprosjektet «Når tjenester møtes om barnet: Å sikre barns beste sammen». Barns beste er et rettslig og faglig grunnprinsipp, men vurderingene utfordres i tjenester preget av ressursknapphet og økte krav til effektivitet.
RKBU Vest tilbyr kompetanseutvikling i systematiske tilnærminger til barns beste-vurderinger gjennom kurs med vekt på aktiv deltakelse. Tiltaket bygger på refleksjon over hvordan synet på barn preger vurderinger i ulike tjenester, og hvordan dette påvirker prioriteringer, beslutninger og samarbeid. Det arbeides også med metoder for å innhente og løfte frem barnets stemme som grunnlag for tverrfaglig samarbeid.
Arbeidet retter særlig oppmerksomhet mot behovet for å styrke kompetansen i tjenestene på individ-, tjeneste- og systemnivå. Foreløpige erfaringer viser et økende behov for felles forståelse og begrepsapparat knyttet til barns beste-vurderinger. I dialog med kommunene ser vi at samarbeid mellom tjenester styrkes når barnets perspektiv tydeliggjøres og gis betydning.
Arbeidet er viktig fordi det bidrar til mer kunnskapsbaserte og samordnede vurderinger i tjenester under press. Når tjenestene blir bedre på barns beste vurderinger styrkes samarbeid og beslutningsgrunnlag til beste for barn. Vi vil formidle våre erfaringer med hvordan dette kan gjøres.